Nå har vi vært 3 måneder i Venezuela. Vi har likt oss veldig godt, skulle gjerne komme tilbake igjen. Det er et land som har alt av forskjellig natur. Høye ville Andes fjella, ørken, regnskog, sletteland, flotte elver og fossefall, kritt hvite strender og atoller. I tillegg et meget rikt dyr og fugleliv.
Etter Puerto de la Cruz lå vi en uke på Porlamar på Margarita igjen. Tiden brukte vi til veldig mye innkjøp, så i Karibien trenger vi kun litt ferskmat. Grunnen var både mye bedre pris og et stort utbud. Vi toppet tanker og kanner med diesel til 14 øre per liter.
Ankom Bequia den 14 desember etter 40 timers tur fra Margarita. Denne seilasen er til vanlig veldig vanskelig med 10 – 12 sm mot vind og motstrøm på 1- 2 knop. Vi var faktisk kjempe heldige, etter at vi fulgt meget nøye med på værmeldingen, motvinden legger seg ned i to døgn. Seilasen ble en ganske enkel tur på 200 NM.
Bequia føltes nesten som å komme hjem, det var kjempe herlig å være tilbake igjen. Dette er et sted vi har blitt utrolig glade i. Da vi kom var det få båter, men de siste dagene før jul fyltes det skikkelig opp. På julaften var det 40 skandinaviske båter og 20 av dem norske.
Feiringen ble omtrent som i fjor. Mariann inviterte alle skandinaver hjem til seg på gløgg fest midt på dagen. I år som i fjor hjalp vi henne med forberedelsene. Dette jul party er en fantastisk koselig tradisjon der mange nye kontakter knyttes. I år var vi 200 personer så vi slo nesten rekorden.
På kvelden hadde vi sammen med Blue Moon ansvaret for årets jule barbecue på stranda. Vår gode lokale venn Willy sto for maten. Han hadde hele familien sin i sving hele dagen for å tilberede maten. Maten ble meget vellykket. Vi var 100 voksne og 20 barn tilstede og det var koselig stemning. Det var spesielt å gå mellom bordene eller smågruppene som satt å spiste i sanden i skinnet fra parafinlamper og bål. Julenissen kom selvfølgelig på besøk og ledet dansen rundt jollen.
Nyttårsaften ble feiret nesten likt, men vi byttet ut barbecue mot hummer. Videre arrangerte vi volleyball på stranda flere ganger. Det pleide alltid å være kjempe artig. Selvfølgelig gikk vi også mange turer rundt på øya alene eller med venner.
Etter 3 flotte uker med masse moro seilte vi ned til Union Island. Det er veldig fint å ankre der bak revet, det var blitt høyere i år. Orkanen Ivan hadde skyllet inn mange steiner og masse sand så revet var 20 – 30 cm høyere. Heldigvis hadde Janti sin bar ute på revet klart seg. Han hadde bygd baren litt større og kjøpt flere bord og stoler. Dagene gikk med til mye sosialt med norske Tomba og Il Moro og de svenske båtene Blue Moon og Stundom. Lucy Ellen våre gode engelske venner så vi også igjen, de ble vi kjent med på La Gomera første året.
En uke lå vi på Tobago Kays og koset oss masse med å snorkle i dette paradis. På revet finnes det bøyer som vi fortøyer jollen i. Vi fikk fantastiske opplevelser på snorkle turene våre. Stim i alle størrelser, de største med sikkert 1000 fisker. Stimene svømmer like under oss å vi bare følger med. Store og små fisker i alle regnbuens farger. Fantastisk!
Etter Tobago Kays lå vi 2 uker til på Bequia. Det var mye dønning så vi måtte flytte rundt til ulike ankringsplasser for å finne ut hvor det var best å ligge. Det blir veldig ubehagelig om bord hvis det ruller for mye.
En kveld inviterte Willy og hans kone oss på middag inne på stranda. Et bord var dekket midt på stranda og vi spiste i nydelig mat. En magisk kveld under palme kronene.
Siste kvelden med gjengen før vi skilte vei på Bequia avtalte vi grillfest på stranda. Det hadde blåst mye flere dager med vind fra en uvanlig retning, så store bølger rullet inn på stranda. Da vi skulle landa jollen på stranda gikk ikke landingen som planlagt. Fordi at vi ble hindret av en stor jolle fra et cruiseskip. Det var ikke noe vi kunne gjøre, så vi rakk da ikke inn før neste bølge kom og vi ble slengt rundt. Heldigvis var det folk på stranda og i den store jollen så de hjalp oss med jolle, motor og alt annet utstyr.
Ble skikkelig preget etter situasjonen og Susanne ble ordentlig mørbanket da hun kom underst med alt over seg. Vel oppe på stranden hentet vår venn Willy masse ferskvann så vi fikk skyllet motoren. Overaskende så mye sand som kom inn i motoren på de korte tiden. Plutselig kom en franskmann bort til oss å sa at han gjerne ville hjelpe til å fikse motoren. Hans største lidenskap var å skru på motorer. Heldige oss! Tommy fikk haiket ut til båten og hentet verktøy. Og da sagt og gjort en halvtime senere var motoren i orden.
Lørdag 5 februar klarerte vi ut fra Bequia for siste gang. Klokken 15 tok vi opp ankeret og satte kurs mot Martinique. Fikk en motor seilas i omtrent 5 sekund meter vind og smul sjø. Fikk besøk av en stor flokk med delfiner som var veldig lekne. Etter en stjerneklar natt ankret vi opp i St Anne på Martinique. Vi lå en uke inne i marinaen og jobbet mye med båten innfor Atlanterhav krysningen.
